Jeg Feirer 8 måneder sukkerfri! Del 1.

I neste uke feirer jeg åtte måneder uten sukker! Ganske så uvirkelig. Jeg er veldig stolt over denne bragden, og har derfor lyst til å dele mine erfaringer med deg.

Posten ble veldig lang og er derfor delt inn i tre deler. Den første kommer i dag, del to på onsdag og den siste kommer til fredag. Jeg har også laget en liste med 11 gode tips til deg som har lyst til å slutte med sukker, men som er usikker på hvordan. Disse finner du i del tre. Ellers er det også gode råd og tips underveis i teksten.

Jeg tenkte leeenge på å kutte ut sukker. Prøvde det flere ganger. "Rekorden" var fire uker. Men hver gang sprakk jeg skikkelig og havnet på en kjempe sukkerfest hvor jeg tok igjen alt det tapte… Du kan tenke deg at kroppen min ble en smule forvirret, så for å være på den sikre siden holdt hun ekstra godt på det sukkeret hun fikk. Det ble pent lagret på magen, lårene og min favorittplass; under haka. Jeg skjønner det jo godt, for jeg spiste som om det var mitt siste måltid. Egentlig har jeg alltid spist sukker på den måten. Jeg har hatt et enormt søt sug oppgjennom årene og spiste gjerne (og ofte) en hel boks iskrem alene.

Skjermbilde 2016-01-25 kl. 20.05.16.png
Dette var min favoritt is. Den inneholder mye rart, men ikke eggeplommer som er en viktig del av iskrem hvis du skal lage det på den ordentlige måten...

Til tross for alt jeg viste om ernæring, sunn mat og helse så slet jeg med sukker. Det gikk gjerne helt fint på dagtid. Da holdt viljestyrken det i sjakk. Men på ettermiddagen og kvelden sprakk det og det var utrolig hvor mye jeg kunne få i meg. Så hvor kom skiftet? Hva var annerledes denne gangen? Var det slik at jeg endelig fant en magisk bryter som gjorde at nå var jeg klar? At nå hadde jeg viljestyrke til å klare det?

Det var verken viljestyrke eller en magisk bryter. Og det var en avgjørelse som tok lang tid. Det som var annerledes denne gangen var at jeg fant ut hva som hadde manglet tidligere. Omsorg og kjærlighet. Jeg tok et valg om å kutte sukker utfra omsorg og kjærlighet til min egen kropp, min helse og rett og slett til livet mitt. Denne gangen handlet det ikke om slanking, om restriksjoner, om sunnhet eller om hva helseguruer predikerte. Og etter åtte måneder er det ingen tvil. Det var den rette måten å gjøre det på.

Hvis jeg skal være helt ærlig ville jeg også ned i vekt. Jeg viste at jeg sannsynligvis kom til å slanke meg ved å kutte sukker. Men jeg viste også at hvis slanking var grunnen kom det ikke til å holde. Da kom det til å ende opp som alle de tidligere forsøkene. Derfor måtte jeg gå flere runder med meg selv for å forsikre meg om at dette handlet om en bedre helse på lang sikt. Om hvordan jeg ønsket å behandle meg selv. Spørsmålet jeg stilte meg var: ”Hvis jeg kutter ut sukker, får en bedre helse, men legger på meg. Vil jeg fortsatt ønske å gjøre det?” Det var vanskelig å svare ja til å begynne med. Det tok tid å finne frem til den omsorgen og kjærligheten for egen kropp, helse og rett og slett livet mitt. Jeg skrev side opp og side ned om hva jeg ønsket, hvem jeg ville være og hvorfor. Jeg hadde tusen unnskyldninger om hvorfor dette var et dårlig tidspunkt å starte. Tro meg, det er alltid et ”dårlig” tidspunkt å bryte uvaner.  Vi stritter i mot forandringer. Vi liker rutiner, kjente mønstre, smaker og lukter. Fra gammelt av var det det som holdt oss i live. Det var ensbetydende med sikkerhet. Fra en tid hvor livet var fult av ukjente farer, hvor en influensa tok livet av deg og du måtte passe deg for å bli spist til løvemiddag.  Selv om dette ikke lengere er livet vårt fungerer fortsatt instinktene våre slik. Det er derfor rent overlevelses instinkt som gjør at du fortsetter å spise sukker, røyke eller være i et dårlig forhold. Men det betyr ikke at det holder oss i livet, tvert i mot tar det sakte livet av oss.

Bildet til venstre er tatt før jeg kuttet sukker, bildet til høyre er etter noen måneder senere (...og uten at jeg trengte å holde inn magen ;-)

 

Så hva har skjedd etter at jeg kuttet sukker?

  • Jeg har slanket meg. Hvor mange kilo vet jeg ikke.  Jeg ikke veier meg ikke lenger, men jeg har gått ned et par størrelser i klær.
  • Menstruasjonssmertene har vært helt borte de siste fem månedene. Det har ikke skjeddså lenge jeg kan huske.
  • Jeg er kvitt nummenhet i kroppen.
  • Kroppen føles lettere. Ikke bare på grunn av vekten , men jeg har ikke lengere den forspiste følelsen. Jeg kan spise meg god og mett på mat, men det gir ikke den følelsen av å snart sprekke som jeg har hatt når jeg har spist masse dessert og drukket brus i tillegg.
  • Jeg klarer å kjenne hva jeg egentlig vil når ”søt suget” setter inn. For meg handler det fortsatt stort sett om å være trøtt, selv om det er midt på dagen.
  • Kroppen føles fantastisk. Den føles som ”min” kropp igjen. Litt sånn som jeg har et vagt minne av at den en gang var. Og det har ingen ting med vekt å gjøre, for jeg har vært tynnere tidligere og ikke følt det. Men jeg sloss ikke lengere med min egen kropp.  Vi er blitt venner igjen, og heldigvis for det.
  • Intuisjonen er bedre eller sterkere (har funnet tilbake til den). Jeg er blitt flinkere å kjenne etter hvordan folk påvirker meg på godt og vondt.
  • Jeg er blitt bedre kjent med meg selv og flinkere å ta vare på meg. Vi kvinner spesielt, venter ofte på at noen andre skal ta vare på oss slik vi tar vare på de rundt oss. Det fungerer dårlig og det er derfor viktig å bli flink til å ta vare på seg selv.

 

Lyst til å lese mer? Du finner del 2 HER og del 3 HER